Historien om Villa Møllebakken

Uten at det kan sies med sikkerhet, antar vi at det må har stått hus her i bakken nedenfor Haugar så lenge byen har eksistert. Med en fantastisk utsikt over sørbyen og skjærgården utenfor Tønsberg, ja helt til Færder og videre mot Sverige kan man se i godvær. Kanskje var bakken bebygd helt tilbake til slutten av 900-tallet da de første nedtegninger over Tønsberg som by ble foretatt.

Navnet Møllebakken tyder på at det øverst i bakken har stått en eller flere vindmøller. Flere gamle fotografier viser også dette. De store haugene på Haugar, like nord for den gamle tingplass, vitner om at området må ha hatt stor betydning, og ha vært et viktig samlingspunkt.

Villaens historie begynner sent på 1800-tallet. Fra sin onkel og tante Svend og Lena Foyn kjøpte Johs. H. Bull (f.1860) eiendommen St. Olavsgate 6, der “Møllebakken” ble bygget i 1890. Huset ble reist i sveitserstil, noe som den gang var tidens smak. Fra denne store eiendommen fradelte og solgte han de 2 tomtene lenger nede i bakken til Svend Foyn. Her bygde Svend og Lena Foyns Minde og Svend Foyns Bedehuset som fortsatt ligger der ligger i dag.

DE MANGE EIERE I LØPET AV 1900-TALLET

I 1905 ble villaen solgt til konsul Halfdan Wilhelmsen som ga huset et klassisistisk preg, og bygget til tårnet med de store blyinnfattede vinduene. I den vakre trappen opp til 2. etasje sees bl.a. fortsatt monogrammene til Halfdan og Ragnhild Wilhelmsen – øverst i sydvinduet HW og nederst RW.

I 1917 kjøpte grosserer Hans M. Vik eiendommen, i 1923 ble det eierskifte igjen til konsul F. Bugge, som solgte til Gustav B. Bull i 1935.  Konsul Bugge må ha leiet videre inntil 1939, da borgermester/rådmann Anders Rørholt fikk godkjent i bystyret at bygningen på Møllebakken skulle kjøpes med midler fra Bibliotekets byggefond. Hvis ikke, ville han selv privat gå inn i handelen, ettersom han ikke hadde rukket å legge saken frem for biblioteksstyret.

Den 8. april 1940 ble det besluttet å innrede bygningen til bibliotek med bl.a. omlegging av oppvarmingen. Den skulle være klar til innflytting høsten 1940. Men historien ville det annerledes. Dagen etter invaderte som kjent tyskerne Norge, og “Møllebakken” ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten. I mars 1941 ble det tegnet kontrakt med denne for en leie på kr. 500 pr. måned. I 1946 kunne endelig Tønsberg Bibliotek flytte inn. Det ble reist et tilbygg i mur mellom fløyene på nordsiden, kalt Magasinet. Barneavdelingen holdt til i vestfløyen i 1.etg. I nærmere 46 år holdt biblioteket til her, hvoretter det ble flyttet til glasshuset i Storgaten i 1992. Politikerne hadde i 1988 med overveldende flertall vedtatt riving av bygningen for å gi plass til parkeringsplasser for Haugar Kunstmuseum, som også var under etablering. Men slik gikk det heldigvis ikke.

REDNINGEN FRA RIVING I 1992

Tønsberg formannskap utsatte på sitt møte i mars 1992 saken om riving av den gamle biblioteksbygning til 1. september, etter at rundt 80 av byens og omegnens innbyggere i februar 1992 hadde måttet danne Stiftelsen Tønsberg Gamle Bibliotek, i protest mot den vandalisme det ville være å rive en av byens mest verneverdige bygninger. Man organiserte seg med et interimsstyre, og presenterte etter flere møter med kommunen en plan for bevaring og bruk av bygningen, samt hvorledes skaffe økonomisk grunnlag for istandsetting. Så vel Riksantikvar som Fylkeskonservator uttalte at bygningen var særdeles  bevaringsverdig, ikke bare fordi den representerte vår fordums bygningshistorie, men også på grunn av Tønsberg bys sjøfarts-, personal- og kulturhistorie. De mange bevaringsengasjerte innbyggere og deres arbeid og engasjement førte til suksess.

Stiftelsen Tønsberg Gamle Bibliotek ble etablert og registrert i Brønnøysundregistrene. Stiftelsens formål er å eie, bevare og rehabilitere bygningen. Tønsberg kommune overdro etter hvert meget motvillig eiendommen vederlagsfritt til Stiftelsen.