fbpx
Frimurerlogen kan leies gjennom Villa Herskapelig.
FRIMURERLOGEN
ET AV DE STØRSTE SELSKAPSLOKALENE I TØNSBERG!

Selskapslokalene til Frimurerlogen holder ligger meget sentralt plassert, rett ved torget i Tønsberg. Frimurerlogen er det største private selskapslokalet i Tønsberg, og her er det mulig å holde heldagsmøte for større forsamlinger og store festmiddager. Samtidig er det også et lokale som fint kan tilpasses bryllup, jubileer og andre markeringer.

 
Kapasitet til selskaper: 180 personer

Kapasitet til kurs/konferanse: 120 personer
Taleanlegg: Ja
Lerret + projektor: Ja
Trådløst nettverk: Ja

Beliggenhet:
Frimurerlogen ligger bare 7 minutters gangavstand fra Tønsberg stasjon, 2 min fra Tønsberg Torv og 10 minutter fra Quality Hotel Tønsberg.

Parkering:
Gateparkering og Parkeringshus (100 meter ned Møllegaten).

Frimurerlogen kan leies gjennom Villa Herskapelig

Festdekket bord i Frimurerlogen

Det store lokalet tillater mange forskjellige oppdekkinger

Historien om Frimurerlogen

Tønsberg Frimurer Broderforening ble grunnlagt i 1890. I 1923 ble tomten i Kammegaten 4 gitt i gave til broderforeningen av Christian Thorvald (Th.) Marthinsen og sønnen Axel Marthinsen, begge gullsmeder og fabrikkeiere (Tønsberg Sølvvarefabrikk), og dessuten formenn i Tønsbergs Håndverk- og Industriforening.

En betingelse for gaven var at broderforeningen ble etablert som loge. I avtalen mellom Th. Marthinsen og Tønsberg kommune var det et punkt som fortalte at dersom det ikke ble noe bygging skulle Tønsberg kommune kjøpe tomten tilbake fra Th. Marthinsen for kjøpesummen – kr. 75.000.

Logen ble etablert i 1924, og på den spisse tomten mellom Kammegaten og Møllegaten ble logebygningen oppført i 1924-25 etter tegninger av arkitekt Helge Brat. Ansvarshavende ved byggingen var byggmester Herman Svendsen, Th. Marthinsens forgjenger i Tønsbergs Håndverk- og Industriforenings formannsverv.

Logen fikk navnet St. Johanneslogen St. Michael til det Lysende Kors, og dens første ordførende mester var rektor Nils Riddervold-Jensen.

Allerede tidlig i planleggingen var det klart at Postvæsenet skulle leie mesteparten av 1. etasje. 2. etasje skulle disponeres av Telegrafvæsenet + 5 kontorer. Postkontoret flyttet ut i 1935. Telegrafen ble i 2. etasje helt fram til 1961. Da var plassbehovet for logen meget stort og 2. etasje ble bygd om til spisesal, salong og anretning.